sjøstjernen

det er noe med de gamle øynene hennes, det er et eller annet som stråler visdom. som om hun har sett alle verdens hjørner, selv de mørkeste stedene. hun bærer ikke frykten under armen, slik jeg gjør. slik du gjør. hun løper om kapp med den.

 

det var da jeg var på mitt svakeste, at jeg virkelig opplevde verden slik den er. jeg fylte den ikke med all slags antagelser og forventninger, fordommer (ikke engang håp). nei, jeg hadde ikke kreftene til det. i stedet for å dukke ned i opplevelsenes hav, lot jeg heller verden drukne meg. og det gjorde vondt i begynnelsen. men så ble jeg en sjøstjerne.

 




om fortapelse

det var dag tjueni i årets tredje måned. hun lot seg forføre av duften av en nærliggende vår. hun sa hun ikke trodde på mirakler. på skjebne, på "meant to be". men ethvert menneske med sinnet i behold forstod hvor stor plass løgnen tok i ordene hennes. hun uttalte ikke ordet skjebne med avsky eller kynisme. det lå en slags håpfullhet i tonefallet hennes, et tynt teppe av forventning som dekket ordene hun uttalte. 






han lot seg fange av de store, nesten litt ventende, øynene hennes. han så ingenting annet. hvem er hun, spurte de, pek henne ut! nei, det gikk ikke, han klarte ikke kjenne henne igjen i mengden. men vissheten om at han med absolutt sikkerhet ville vite hvem hun var den dagen han igjen ville falle ned i dypet av hennes pupiller, var nok. 






dette er evig kjærlighet. det er ikke av typen som fører to mennesker sammen, eller som lar sjelene forenes. evig kjærlighet handler ikke om utvikling, eller følelser eller lykke. evig kjærlighet er ren og skjær fortapelse. fortapelse i et øyeblikk, med vissheten om at det aldri vil komme igjen
-som et bakteppe.
evig kjærlighet er den kjærligheten som forankres i ett øyeblikk, selv når tiden forsvinner, står avtrykket igjen, erodert inn i minnet. 





prokrastinering

tenker at de gule 
bladene er uskrevne brev som faller

ned

 

og dråpene er blekket
som stod

urørt.

his art

legger et strøk langs
ryggraden

hennes, han
stryker



forsiktig over leppene
på et blunk

    -et lite øyeblikk 

sincerely yours


 

Jack London to Anna Strunsky

Dear Anna,

Did I say that the humans might be filed in categories? Well, and if I did, let me qualify -- not all humans.

 

You elude me. I cannot place you, cannot grasp you. 
I may boast that of nine out of ten, under given circumstances, I can forecast their action; that of nine out of 
ten, by their word or action, I may feel the pulse of their hearts. 
But of the tenth I despair. It is beyond me. You are that tenth...

Do I make myself intelligible? 
Do you hear my voice? 
I fear not. 
There are poseurs. I am the most successful of them all.

Jack


 



Napoleon Bonaparte To Josephine De Beauharnais 
December 1795

I wake filled with thoughts of you. Your portrait and the intoxicating evening which we spent yesterday have 
left my senses in turmoil. Sweet incomparable Josephine, what a strange effect you have on my heart!

...

Until then, mio dolce amor, a thousand kisses; but give me none in return, for they set my blood on fire.

 

 

 



John Keats to Fanny Brawne

I cannot exist without you - I am forgetful of every thing but seeing you again - my life seems to stop there - I see no further. You have absorb'd me.

I have a sensation at the present moment as though I were dissolving ....I have been astonished that men could die martyrs for religion - I have shudder'd at it - I shudder no more - I could be martyr'd for my religion - love is my religion - I could die for that - I could die for you. My creed is love and you are its only tenet - you have ravish'd me away by a power I cannot resist.

John Keats

baby love

"hey baby love, god morgen"

jeg tror han er en kunstner.

4527339005_8c628255d1_z_large

 hvordan kan han ellers farge dagen min med bare ord?

 


olje på lerret

du er malingen som drypper av penselen min,
sa tiden til

seg selv




lydbølgenes skvulp

ordenes søte rytme
er mitt flyvende teppe


-en gullbillett til drømmeland




mensa rotunda

det var første gang jeg stod der,
hånd i hånd med meg selv-
speidende utover ensomme klippper,
borte blant gribbenes sultne hyl.

i evig visshet

om perfeksjonismens skjøre vegger

Photography,:deviant,clouds,danger,nature,photo-46824072d9eed59244faef612910c0c4_h_large

nyttårsforsett

når jeg blir gammel
vil jeg tenke på hvordan
livet har vært

ikke hvordan det
ville vært

Dsc_0062_89545877_large

Les mer i arkivet » Januar 2012 » Oktober 2011 » September 2011
hits