preteritum

han er fra gamle dager, n. han som varn fr.han har blitt gammel i tankene mine, eldet med overbevisninger om alt som var galt. jeg gjorde ham syk for overleve selv, m man ikke redde seg selv frst? s mistet jeg likevelmeg selv, hva n enn det er. hvem n enn det er. et eller annet sted mellom vre sunn og glemme, og nsket om bevise at noen ting varer for evig, satt jeg alene. man m ikke vre to for kjenne varmen fra et bl. og hun som alltid sa at man klapper med to hender, stemmen hennes er laget av sukker. man sier ikke sannheten hvis den srer folk man er glad i. ikke egentlig, da lager vi heller vr egen virkelighet, for redde oss selv. fra oss selv.

jeg klarte aldri det.

hint

du brer virkeligheten p
fingertuppene dine
n, mikroskopiske sirkler av
noe jeg ikke vil fle noe jeg ikke vil se

noe jeg ikke vil

og den ruglete, harde huden
din der ringefingeren starter

eller slutter

er et minne fra en annen tid.

gjemsel

ta tak i hnden min og vis meg
hvilke veier jeg flger
hva som venter meg
langt der fremme,

gi meg sm glimt
av hp,
om at alt ordner seg

til slutt.

s skal jeg smile og puste
og le,

med lukkede yne.

vi vokser

nr du kaller meg baby(synger det nesten)
og smiler, tar meg p nesen
leker med ansiktet mitt
sier jeg er st nr jeg spiser,
bestiller sushi for se meg spise
kjper potetgull for se meg spise
kjper sjokolade for se meg spise

og du blir sint nr jeg blir sint,
og jeg blir lei meg nr du er sint
og vi gr hver vr vei nr vi blir sinte.

og likevel leder stiene tilbake

til hverandre, og vi ser en ny
vei g, som ingen har gtt fr

ikke opptrkket, ikke rett, og likevel bred
nok til nesten hele deg og nesten hele meg

- s vet jeg.

en sommernatt

du skal ingen sted,
og jeg skal ingen sted. du kommer til vre min,

sier han fra et annet sted
i verden.

Og p et yeblikk er vi nrmere enn noensinne.

lrdagsmorgen

09:14
et sted mellom drm og morgen ligger jeg tyllet inn i minnene av oss.

10:23
jeg husker hvordan du alltid syns jeg var aller vakrest p morgenen, og lurer p hva du s i et ansikt etter tre timer med svn.

10:46
prver f hjertet til forst at du og jeg er fire personer n, og at du og jeg aldri lenger vil vre bare oss to.

11:01
kanskje det er p tide glemme deg.

11:02
nei.

svake mennesker

hva er vre et svakt menneske, spurte hun meg. som om det ikke var et sprsml, men heller en tanke. for bygge perspektiv p perspektiv, og finne ut av hvem man er, da m man vite hva man ikke vil vre frst. eller noe snt.

jeg ville gi henne svar. jeg ville gi svar, men jeg klarte ikke. for det var en felle i sprsmlet, si det som alle vil si - alle mennesker har svakheter. men du spurte ikke om det. du spurte ikke om det finnes sterke og svake sider ved en person, du spurte hva som gjr en person svak. og gjennomgripende drlig.

men svake mennesker er ikke drlige, de er bare blinde p seg selv. svake mennesker tenker de m vre sterke hele tiden. for det krever sitt vre sterk hele tiden, man blir svak av vre sterk.

s er det kanskje to sider av samme sak.

det sprs bare hvordan du snur og vender p det.

space to enter


Sorrow prepares you for joy. It violently sweeps everything out of your house, so that new joy can find space to enter. It shakes the yellow leaves from the bough of your heart, so that fresh, green leaves can grow in their place. It pulls up the rotten roots, so that new roots hidden beneath have room to grow. Whatever sorrow shakes from your heart, far better things will take their place.

-Rumi

jeg vil ikke vente, p at hjertemuskelen

skal heles. jeg vil vokse ut

p nytt

tro p hvert ord han sier,
og lre

at kjrlighet og frykt ikke er det samme.

Ingen avskjed enn.

Det er p dager som denne tankene mine vandrer tilbake til deg. Du, et to meter langt menneske. Med grove hender og svart hr. Med jordbrune yne, og store rer. Skjeler litt, som du alltid selv skulle bemerke. Det er ingen andre enn deg som ser det, du vet det? Mten du gr p, sliten. Som om du brer p noe du har bret for lenge, en usynlig sekk med ting du ikke vil se. Med ting du ikke vil huske.

Strekkmerkene p skulderen din, rett over armhulen. De var vakre, de fascinerte meg. Vokste du for fort for deg selv? Hadde du noe valg? De forteller meg historier om en tid jeg aldri vil f oppleve, en tid der det ikke fantes deg og meg.

Som n, for eksempel. Det er visst ikke oss to lenger, det er meg, og det er deg og henne. Snn har det blitt. Og veien hit har vrt en reise. Vond, men lrerik. S da vet vi det, kjre. Hvordan det er bli revet i to, og likevel oppdage at man str igjen hel. Hel, men hul. Revet et eller annet sted langs hjertemuskelen. Du vet, den som skal holde oss i live.

Det var dramatisk skrevet. Men det var dramatisk det som skjedde, som om vi egentlig bare var skuespillere i et stykke som aldri skulle ta slutt. Selv da teppet falt, stod vi igjen, fastslste i rollene vre, uten valg annet enn late som ingenting. Late som ordene ikke traff s hardt, de skar ikke opp noe. Late som om det som skjedde, ikke skjedde. Finne nye mter se det p.

Jeg fikk beskjed om g videre. Om vre fri. Det er noe som forundrer meg selv den dag i dag. Hvordan jeg frst forstod hva smaken av frihet var da jeg mtte deg, og likevel, da det hele var over, fant jeg meg selv bundet til deg. Kan man vre bundet til frihet?

Aldri fr har jeg opplevd en som deg, aldri fr har jeg opplevd meg som jeg var med deg. Du var full av lovord, og jeg trodde p deg. Ikke til begynne med, husker du det? Hvor redd jeg var. Ikke mist meg, hvisket jeg. Jeg skal aldri miste deg. Det var fallskjermen min, fem vakre ord. Som reddet meg p den eneste mten en som meg kan reddes, og som knuste meg p alle andre mter. Men veien dit var lang. Det er vel sant som de sier, noen ganger vet man ikke om man flyr eller stuper fr man treffer bakken. Og det var et fulltreff.

Ofte lnte jeg deg vingene mine. Vingene mine, som s vidt holdt meg oppe. De fikk du, og ruset p kjrlighet ga de deg det du trengte. Men s ble de dine, og jeg hadde ingen. Og jeg kjente deg fly, og hjertet ble varmt. Endelig, endelig! Men du fly lenger og lenger bort, og fra bakken var det vanskelig flge. Vanskelig forst, hva s du som jeg ikke s?

Jeg tror du fant deg selv.

N prver jeg tilgi meg selv. Noen ganger tenker jeg at du stjal vingene mine, vinger jeg aldri fr tilbake. Jeg er ndt til vokse ut p nytt, og det gjr vondt, og du var en tyv. Men du var ikke det. Jeg gav de til deg, og det var kanskje derfor du mtte meg. Du trengte noe jeg hadde, og da fles det greit. Det var en mening bak det hele, eller hva?

Hva fikk jeg av deg. Kan ord beskrive? Jeg var en sommerfugl, og du fanget meg. P en vakker mte, du tok meg forsiktig i hndhulen din. Med kjrlighet. Jeg skulle ut og fly. Og kanskje flyr jeg saktere enn andre, og kanskje bruker jeg lengre tid. Men det var min plan. Den endret seg. Ordene dine var ikke her og n, de var tir frem i tid. Med deg og meg, og sm utgaver av oss. Og da var det greit bli i en hnd som var fylt med trygghet, fylt med deg og meg.

Hvorfor vre to, nr man kan vre ett.

et omriss av noe som enn ikke er

det var de tre ordene, han

en gang hadde hrt bli ropt ut i natten

som n holdt han oppe. de stod i minnet som

lyder i et vakuum

komprimert, men ikke- eksisterende

p en mte.

blikket bevegde seg rundt i rommet

-febrilsk

letende? etter konturer, grenser,

noe som inngjerdet det han ikke visste

men det eneste han fant var kroppen

hennes. hendene hennes.

som forsiktig strk han over leppene,

som hviskende ba han forsvinne som gr ryk opp i rommet.

hun lagde streker i sinnet hans.

han flte de tynne, spisse

fingrene hennes som blyantstrk oppover ryggraden.

ryken tok form.

likevel kunne de tunge skrittene hres

blant husets fire vegger. en dyp, bl natt.

som nesten kunne forveksles

med noe uendelig svart. noe uendelig tomt.

og selv i dette vakumet av ingenting,

kunne han hre ekkoet fra

noen som ropte.

langt der borte.

gr perler

snne som deg og meg, vi har ikke hjem.
vi finner bare hverandre

og nr vi tilfeldigvis mtes ved
enden av grusbakken, og bena vre str
plantet i sledammene, da fles det likevel ok.

som om vi er tilfredse med noe som
ligner p minner vi egentlig
burde hatt. da er det helt ok.

vite at vi ikke er alene.
bare et lite yeblikk

fr alt blir som fr igjen.

feilen

jeg mler den;
i trer, i arr, skuffelse
i meg og i deg, og alt mellom oss

i alt som var og som aldri vil bli
i det vi mistet og det vi tok


tyvegods

i det jeg lnte, det jeg lrte

men mest av alt i det du valgte glemme.

oh chariot

ekko av sangen
din

sitter igjen i veggene, frem
og tilbake
treffer meg

du synger nye
toner, n.
og du tror du flyr
men du faller

remember to let her into your heart

det var mten du grep
armen min
den dagen i september
som et slags sukk
-slik er det n bare

og jeg var lost
mens hey jude duret i bakgrunn
soundtrack

og det var uvirkelig
hvordan saltvannet lagde sporer i kinnene mine
veier inn i meg
du fulgte dem, forsiktig, men ndelst

og vi lette sammen, etter noe
hva som helst, tenkte jeg
men fttene raslet bare i gammelt avispapir
og tankene lagde slr p netthinnen

det var bare skumring, lrte jeg.
det er der man finner seg selv.

strk

jeg kjenner

fortsatt strkene etter

deg.

etter de dype, sjokoladebrune

ynene dine.

de lager spor p

kroppen, min

kunst

jeg husker

hvordan jeg alltid

forvekslet lukten av deg

med vaskemiddelet

p klrne dine.

n er det bare

meg, her.

jeg str igjen, med kroppen

full av minner.

kroppen full av sr.

07.08.2013

head is all heart has.

Heart weeps.
Head tries to help heart.
Head tells heart how it is, again:
You will lose the ones you love. They will all go. But even the earth will go, someday.
Heart feels better, then.
But the words of head do not remain long in the ears of heart.
Heart is so new to this.
I want them back, says heart.
Head is all heart has.
Help, head. Help heart.


Lydia Davis,Varieties of Disturbance

grensels

nr

speilbildet mitt er et speilbilde
av et speil,

og bten ikke har seil
og jeg bruker ordene for
seile bort

anker valget jeg tok
da ankeret ble festet
til bygeskyene

og byger begynte,
skylte meg bort
fra de mrke konturene

og konturene lagde linjer
som danset, stupte

og alt som var igjen
var en navnls svale.




m.

the joy

kjenne solen varme, og gresset kile meg i rene

la dagen farge meg, sitte helt stille. hysj

at han stryker meg p hodet, kjenne de grove hendene over nakken

fle at jeg er effektiv en dag jeg ikke har gjort noe fornuftig?
og kanskje spise en hel sjokolade og skryte av det.. mhm.

tenke p om barna vre blir som oss - eller kanskje ikke
blir de tonedve? toppidrettsutvere? livsnytere?

tenke at alt alltid ordner seg. smile. til jeg fr vondt
komme hjem igjen, reise. skrive en bok

se p klokkeviserne, tiden som beveger seg. tenke-




jeg er en del av alt.

oss

det var den gangen
jeg hoppet p
mnen med deg, pappa

og du viste meg bildet
ditt
blant alle kraterne

la oss plaske i dammene,
sa jeg
jeg skal vise at jeg ikke
drukner.




stengt

hun satt bak
rader av stl og mur
av tistler og torner

- med et hjerte
avibenholt.



persipere

det finnes en melodi
i sangen

nettopp fordi du
var unntaket og
ikke regelen

som nr en sort
svale flyr
over den bl himmelen

og jeg ser deg og

bare deg.


prokrastinering

tenker at de gule
bladene er uskrevne brev som faller

ned

og drpene er blekket
som stod

urrt.

his art

legger et strk langs
ryggraden

hennes, han
stryker



forsiktig over leppene
p et blunk

-et lite yeblikk

baby love

"hey baby love,god morgen"

jeg tror han er en kunstner.

4527339005_8c628255d1_z_large

hvordan kan han ellers farge dagen min med bare ord?


olje p lerret

du er malingen som drypper av penselen min,
sa tiden til

seg selv




lydblgenes skvulp

ordenes ste rytme
er mitt flyvende teppe


-en gullbillett til drmmeland




mensa rotunda

det var frste gang jeg stod der,
hnd i hnd med meg selv-
speidende utover ensomme klippper,
borte blant gribbenes sultne hyl.

i evig visshet

om perfeksjonismens skjre vegger

Photography,:deviant,clouds,danger,nature,photo-46824072d9eed59244faef612910c0c4_h_large

nyttrsforsett

nr jeg blir gammel
vil jeg tenke p hvordan
livet harvrt

ikke hvordan det
ville vrt

Dsc_0062_89545877_large

foreviget

mal meg
i samme farve som deg.

s kan vi vre
ett

Tumblr_l7puxwew5q1qdtyjyo1_400_large

ambivalens

jeg tror p kjrligheten.

men hvorfor gjr det s vondt i hjertet?

Tumblr_l6va7re0d41qau6yto1_500_large

Les mer i arkivet November 2015 September 2015 Februar 2015
hits